Ønskereprise

Jeg har faktisk fått henvendelser fra folk som ikke finner igjen enkelte av historiene mine når de skal søke på hjemmesiden. Her er noen enklke utdrag, med link, fra Ghanadama.com. En blogg skrevet av en ærlig, livsglad, ustabil 30-åring som solgte alt hun hadde og flyttet til Ghana med mannen hun hadde elsket i 10 måneder.

Til Ghana uten flybillett (trykk på tekst for å lese mer)

“Så detter bomben… de ringer fra reiseselskapet i Ghana og forteller at det er umulig å få skaffet en billett til meg, kunne vi ikke vente en uke til før vi dro? Vi har da hyperventilering, frustrasjon, lettelse, trøtthet og depresjon som detter i trynet på oss… jeg innbiller meg at følelsen kan sammenlignes med å bli tatt med keisersnitt

Man forbereder seg i ni hele måneder på en ganske krevende, mørk og lang reise gjennom verdens dårligste tilrettelagt fødekanal. Etter mye planlegging har man funnet ut at det er best å stupe i det med hodet først og man har klart å legge seg til rette så man ser lyset. Man strekker ut armene for å dra seg ut da ett monster av ett hvitkledd menneske tar tak og river i armene dine, mens du stanger pannen i halebeinet på din egen mor. Du merker plutselig at noen skyter fast en jævla sugekopp på hodet ditt og drar og skriker DYTT!! Du dytter som en annen idiot bare for å oppdage at det ikke er deg de snakker til og plutselig, når du er så nært så nært, bare nesen kommer forbi halebeinet så er du nesten ute… så kommer noen og drar deg i beina og river deg tilbake, rett før målstreken. Jeg følte meg snytt!”

“Uten søvn, uten sminke, uten mat og uten sjarm stilte jeg på Flesland Flyplass kl. 04.15 på mandags morgen 12.03 klar for å snakke meg inn på flyet til Ghana. Det har kanskje ikke vært gjort før, men en gang må være den første. Magen min har gått i spenn og jeg står i tidvis krampetrekninger i køen før jeg får snakket med HerrKLM. Uten mye om og men så går dette faktisk fint, her har Adam og ikke minst American Express mye av æren og jeg står noen minutter senere med vindusplass til vårt nye hjem, GHANA!  Nå er det bare å betale for all ekstrabagasjen, stampe seg gjennom tollen med tre datamaskiner, ett kamera og en vannflaske jeg hadde glemt jeg bar på og så er vi på. Livet er herlig dere og mitt har nå fått ett nytt kapitel, GhanaDama er født og jeg skal gi dere plenty av rapporter om hvordan det er her. Jeg må bare få fordøye det litt, få tatt nok bilder og så blir det mer info. Er så ubeskrivelig mye å fortelle at dette må gjøres riktig. ”

And then you take a breadskivv…

“Så når jeg syklet i dag så lurte jeg mye på hvordan jeg skal introdusere Norge og nordmenn for disse solbrune menneskene jeg møter på min veg. Joda, jeg kan jo ta klassikeren: « Nordmenn er født med ski på beina». Det er jo en assosiasjon alle snakker om, selv om det eneste det gjør for meg er at jeg kjenner livmoren snurpe seg sammen med ett halvkvalt hyl og mine stakkars ubrukte egg gå i dvale. Om ikke trangen til å presse ut en baby på størrelse med en vannmelon var skummel nok så må jeg altså akseptere det at om det noen sinne skulle bli aktuelt så kommer denne vannmelonen ut med to jævla planker strittende ut i ugunstige retninger… jeg kjenner livmoren glede seg og morsinstinktet stiger til nye høyder… not. Og dette mener altså folk at jeg bør fortelle Afrikanere jeg møter på min vei, jada, det blir det venner av. ”

Jeg hamstrer tamponger.

«Så mens vi gikk rundt her i Nord og slo hverandre i hjel med klubber så gikk altså Egyptens kvinner med en bløtgjort papyrus i det aller helligste for å holde seg rene. Men det var ikke bare egypterne som var en smule mer sofistikerte enn oss, grekerne hadde funnet en teknikk ved å rulle ett lite tøystykke runde en liten pinne. Imponerende jenter! Til trøst for oss som stammer fra hulekvinnene med ett lårbein i håret og ett annet til bruk av å slå på mannen din i det han drar deg etter håret så mener Tampax.com at kvinner har i alle år brukt ulike tamponger som ull, rullet gress (hvordan det fungerte kan jeg ikke forestille meg), papir og ferns (hva i he… er ferns?).»

Meet the chief…

“Augustin har på seg sølv bukse, sølv skjorte og nypussete sko og lukter bestikkelser lang veg. Man bør kanskje fordømme det han gjør, men mannen kan forkorte ventetiden min på ett førerkort med 3 måneder så jeg er der med lommen full av sedler. Han tar tak i førerkortet mitt, løper rundt som en Teletubbies på speed og dropper bare innom meg for å si: «I am coming.» Jaha tenker jeg… når skal vi snakke penger? Etter en stund tar jeg tak i han og spør hvor mye dette vil koste meg. Etter råd fra Kevin har jeg forresten tatt på meg en sjarmerende sommerkjole og ett dådyr smil (kan de smile) så jeg kan blunke pent og se om dette hjelper på at ikke lommeboken min skal bli underernært. Augustin ser på meg og sier 250 GHC… no way responderer jeg (er blitt tøff), så mye penger har jeg ikke, jeg gir deg 150. Han svarer med å forlange 200 før han plutselig drar sin vei og jeg står igjen som den uvitende blondinen jeg er og lure på om hva vi ble enige om. 10 minutter senere kommer Sølvpilen tilbake, slår seg ned ved siden av meg… prater på fante… smiler…babler og jeg har senket prutegarden min med ca. 20 cm. Så frøken sier han: «240 og jeg skal gi deg førerkortet ditt. Før jeg får tenkt meg om, jeg trenger ofte litt tid, har jeg reagert og sier «hey, du sa 200». «Okay», svarer han raskere enn jeg får tvinnet mitt blonde hår mellom fingrene og flushet med øyevippene mine «200 and I will fix it». Boooom… jeg tapte, helsiken så god han var der. ”

I am the stretcher!

“Jeg følte meg derfor i trygge hender der jeg gikk inn på behandlingsrommet, tok av meg et skjørt som var for stramt til å bli behandlet i og la meg ned på den hjemmelagde benken i boksershort og singlet. Men mannen som kommer inn, tar tak i ankelen min og skyver foten min opp i en hamstring strekk/Lasegue/SLR test som om jeg var GummiTarzan er ikke Dr Ted?! «Who are you?» spør jeg forsiktig mens jeg kjenner det brenner bak i lårmuskelen som han tilsynelatende prøver å dra av sitt eget feste. » I am the stretcher» svarer han med dyp stemme og svinger foten min utover til siden som om han har tenkt å dele meg i to ved å skrelle meg som en banan. I det jeg kan se ankelen min i sidesynet så føler jeg mannen har dratt nok i den retningen og jeg hikster fram ett lite «au». Han stopper og setter i gang en annen upassende tøyning, det ble mange av dem, mens jeg ligger der på utstilling i undertøyet. Heldigvis så var ingen dører lukket så resepsjonisten, kiropraktoren og alle de andre pasientene i venterommet (ok, var bare en, men vi plusser på for historien) fikk med seg utsikten også. Jeg måtte også krølle meg sammen som en ball, og så svinge han hoftene mine opp og rundt og til siden som om jeg var en brøddeig i eltemaksinen. Avslutningen var jo legendarisk der han strekker ut begge beina mine tar de begge med seg opp mot ansiktet mitt og jeg ser de passere bak hodet. Jeg ligger nå på nakken og kan faktisk stikke min egen tunge inn i navlen min (om jeg noensinne skulle føle for det) og jeg skviser ut ett «Thank you» og håper han tar hintet om at nå er vi ferdig!! ”

For å lese alle historiene og kommentere innleggene gå inn på http://www.Ghanadama.com.

 

Advertisements

One thought on “Ønskereprise

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s