AS, MS eller ALS – makes no difference.

Det er ikke mer enn noen uker siden jeg skrev om Adam’s eventyr til sykehuset og siden jeg ikke liker å bli forbigått i «event verden» så bestemte jeg meg forå gjøre noe med det.

Det var en gang en liten jente…som flyttet til en ny verden hvor høner og geiter var fotgjengere, kondemenerte biler ble levende igjen, regn ikke fantes, menneskene ble skapt i slow motion modus, frukt smakte som små biter fra himmelen, bråk ble sett på som musikk og stress var non existence. En dag datt plutselig denne lille jenten inn i denne eventyrverden noe som medførte store forandringer i hverdagen. Utfordringene ble tatt, om ikke med storm så i hvertfall med flau vind,  og hverdagenes strabaser ble som ofest fikset med fantasifulle løsninger. Men dessverre, uansett hvor fantastifulle hun og samboeren var klarte de ikke å karre til seg en god madrass på hotellet som de hadde okupert. Madam Engen tok seg en tur til hotel manageren hvor man kunne se henne tegne og forklare behovet for ny madrass samtidig som hun tok seg til ryggen og pekte på alle de vonde punktene som hadde kommet etter noen uker på sement sengen de hadde sovet på. Samme dag ble det fraktet inn en ny madrass på rommet og alle stod fornøyd og happy helt til de så at det var ca 40 cm klaring på alle sider av madrassen…de hadde kommet med en singelmadrass og innså ikke tabben før de hadde om-møblert på alt som var i rommet. Jeg (Madam Engen) måtte ut en tur, men ble lovet at når jeg kom tilbake så skulle det ligge en deilig myk madrass på rommet. Den kvelden sverger jeg at jeg kom tilbake til den samme madrassen som vi hadde hatt fra starten, men deres store fornøyde smil over at de hadde fikset problemet vitnet om noe annet…jeg er fremdeles ikke overbevist.

Så med tresmak i rumpe og rygg de siste fem ukene så må jeg innrømme at Bekthereven min har hatt fullt utslag de siste fem ukene.  Jeg har dessverre ikke hatt en eneste hel natts søvn og må som oftest opp hver natt i tre tiden og gjøre sol og måne, oppreist hund, fallende hund og alle mulige andre rare yoga kombinasjoner for å klare å hente inn pusten igjen. Men her en dag så våknet jeg opp og det var som om alle andre dager hadde bare vært en innledning/oppstart til dette. Jeg hev i meg piller med en skikkelig nakkekast (slik som de gjør på film) og fortalte Adam at nå angret jeg på å noensinne ha sagt at jeg hadde vondt fram til nå, for ingenting var som dette. Jeg mistet til og med matlysten!!! Det skjer ALDRI! Så etter jobb dro jeg meg hjem til sengen og der ble jeg. Siden det var 30 grader ute og jeg frøs tok jeg tempen men den viste 36,2 og jeg hadde ingen unskyldning for å være dårlig. Jeg sovnet og våknet ikke opp igjen før tempen viste 38.7. Jeg ringte min gode mann, og fikk forklart hvor malariasettet var, men hadde ikke energi til å utføre den lille operasjonen det tar å ta testen.  I stedet bestemte jeg meg for at malaria fikk vente og jeg sovnet igjen. Når Adam kom hjem så var hans første reaksjon: you have never looked so peaceful as you do now…likevel tok ikke han hintet om at i så fall MÅTTE være syk. Altså, mannen er intelligent, men har tydligvis litt å lære om Nina enda. Ser hun ut som om hun er i fred og harmoni så vet alle som har levd med meg at noe må være galt.

Adam kom for å gi meg en klem…»fuc*** he** Nina, you are roasting!!» Fyren ble plutselig lett på beina igjen og hev seg rundt som om han var paramedic nummer 1. Jeg kjente han hev på meg ett pannetermomenter, stakk meg i fingeren,  mistet malariatesten på gulvet, ringte resepsjonen for å få en lege mens han så på at klistrelappen i pannen min gikk forbi 40 og av skalaen. Han mente resepsjonen ikke var rask nok så han ringte legen selv, fikk bestilt henting og kom tilbake for å se om testen var positiv. Jeg var for trøtt til å bry meg, men Adam var stresset. Han kom til og med med ett håndkle med kaldt vann som han stod og klæsset meg i ansiktet med. » I have never done this before» sa han, «but the keep doing it in the movies». Det var faktisk helt fantastisk deilig å bli kjølt ned!

Så klokken 12.30 om natten ble jeg hentet av en amerikaner i en sykebil som tok meg med ned til Wara. I lommen hadde jeg tannkosten min og vår eneste tannkrem og jeg var klar for å dra på overnattingsbesøk. Amerikaneren spurte meg litt ut om oppholdet og andre medisiner og jeg fikk forklart at jeg hadde AS, men at dette var i grunnen ikke en plage for meg før jeg kom ned hit. Vi hadde en lengre samtale om dette og da legen kom ble hun oppdatert av han og jeg ble nok en gang spurt ut om alt og alle. Dama stakk meg i fingeren, tok blodtrykk puls og alle mulige andre tester, mens hun spurte meg ut om sykdommen.  Det var først etter 40 minutter det kom fram at Amerikaneren var overbevist jeg hadde MS, hun trodde jeg hadde ALS og ingen visste jeg hadde AS. Got to love communication.

Jeg ble dopet ned med medisiner, fikk en hestesprøyte i skinken etterfulgt av at dama trykket tommelen så hardt hun kunne inn i muskelen, jeg vet fremdeles ikke hvorfor hun gjorde det, men jeg var i hvertfall invalid i ett døgn etter den behandlingen. Men dopet virket endog og jeg fikk noen timers søvn før flere tester ble tatt og jeg ble sendt hjem igjen( i en ny ambulanse…PINLIG!!) Det ble konkludert med at det ikke var Malaria, men sannsynligvis AS’en som hadde gitt meg den høye feberen. Jeg kom meg hjem igjen, men lå og glødet i to døgn til før jeg var opp og gikk igjen.  Men heldigvis er jeg bra igjen nå, men motivasjonen for å komme meg til en kiropraktor og bli reparert igjen er større enn noensinne. Håper dette vil bli ordnet i dag 🙂

Kroppstemperaturen min for to døgn
Min første sykehus seng...
Du vet Nina er syk når hun får fruktskål og tar to biter. Sykehus frokost...alle de viktige kategoriene her...

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s