Kite lek på Funko beach!

Palmesøndag startet med hornmusikk og trommer kl 0800 etterfulgt av en flokk marsjerende afrikanere som jeg senere fikk vite var katolikker. De feiret palmesøndag og hojet og ropte for full hals i omtrent en time, herlig start på dagen 🙂 Vi kom oss opp og Adam jobbet litt mens jeg fokuserte på å vente på frokost til han var ferdig. Rart med det, men når jeg står opp så MÅ jeg ha frokost. Om jeg spiste nattmat kl fem om natten så betyr det ingenting, idet øynene mine spretter opp er magen åpen for business. Så mens han jobbet så stod jeg på hodet opp etter hotellromdøren, vasket badet for Adams manke, leste bok, sjekket facebook, så på film, skrev blogg, sjekket facebook, la inn bilder, sjekket facebook, lagret alle bildene i forskjellige albumer, sjekket facbook og foldte hvert eneste plagg jeg fant i rommet. Jeg fant også ett eple i kjøleskapet, så det ble selvfølgelig fortært, og jeg gjorde alt klart for Beach Sunny Sunday. Etterhvert så ble sulten/vanen av frokost så stor at jeg fikk overtalt Hubbyen til å bli med på frokost.  Takk Gud…jeg var redd kroppen min skulle begynne å fortære seg selv fra innsiden, mat er livsviktig!!

Uansett, vi kom oss til frokost og ble så plukket opp av Moses som tok oss til Funko Beach…vårt nye hjem, håper vi (mer info og bilder av huset kommer, om vi får det). På Funko ble det pumpet opp kite og noen minutter senere stod Adam og fikk kiten til å danse i luften, mens oppmot 40 afrikanere i alle aldre har samlet seg rundt oss. På ett tidspunkt talte jeg opp til 22 barn som flokket seg over oss og ropte av glede. De danset under kiten, løp rundt oss og hylte av glede når kiten beveget seg. Så enkelt var det å glede disse barna 🙂 De lo og smilte mens det haglet spørsmål til oss: hva er det, hva har dere med dere, har du kamera, hvor gammel er du, hvor er du fra, har du med deg mat? Man kan vel kanskje si at vi hadde våre fem minutes of fame, og det var i grunnen nok. Da vi la oss ned for å slappe av litt hadde vi 13 unger med munndiare sittende rundt oss og uansett om vi svarte dem eller ikke så ville de ikke gå sin vei. Vi ble stresset…

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s