Min 6.45 km lange joggetur splittet opp i lukter.

Jeg har funnet ut at når man flytter til Afrika så sitter alle dine fem sanser seg i høygir noe som betyr at smaksansen din blir veldig skuffet over all den maten som gjør hva den kan for å være europeisk tilpasset og ender opp å være ufattelig kjedelig. Det være sagt, EKTE afrikansk mat er nydelig med masse gode, hotte smaker!  Den eneste komplikasjonen er at du er nesten garantert ett aldri så lite tilbakeblikk på denne maten noen timer senere, så du ønsker å starte med tilrettelagt mat for våre europeiske sarte sjeler.

Høresansen din har sannsynligvis slått seg helt av, men dette hindrer deg ikke fra å høre tuting, heiarop, salgsrop og en fyr som roper ACCRA ACCRA ACCRA ACCRA ACCRA i 30 minutter i strekk før han setter seg i bussen og kjører sine nå døve passasjerer til nettopp Accra.

Synsansen er selvfølgelig hyperaktiv da nesten alt her er nytt for meg.  Jeg ser snegler så store som Paris Hiltons bevegelseshemmede lekehund, kvinner som bærer godstolen sin på hodet, geiter som løper ut i veien foran deg, høner som kappløper med deg som om du skulle vært karate kid på speed, kvinner som går med så fargerike klær at de minner deg om papegøyen i Kardermommeby ( jeg er en papegøye fra amerika der ble jeg født for veldig lenge siden…bla bla bla.) Skulle det ikke vært Afrika? Her gjør hva de hvertfall hva de kan for å se ut som en.

Uansett, sansen jeg har brukt mest her i Afrika er så absolutt luktesansen. Den har vært på fra første innpust når jeg gikk av flyet og jobber nå overtid her i Takoradi. La meg ta deg gjennom joggeruten min. Den starter ganske rolig med en naturlig lukt som gjør at jeg ikke tenker over at jeg faktisk løper rundt her med en krokete nese som benytter sjansen til å dra inn hver eneste lukt som kommer dens vei. Men etter ca 700 meter så begynner det å rive litt i nesehårene og en kraftig eim av fritert mat oser rundt deg. Når du ser deg rundt så ser du damer sittende på en vedstubbe med en sto panne forann seg og koker smultringer. Disse smultringene putter de inn i store glass-skap, på størrelse med ett minibar kjøleskap, og putter på hodet for å selge maten i byn. Ikke langt borte fra smult kommer en slags sagmugg, treflis lukt fram og du ser at vedutskjærerene er kommet seg på jobb i dag også. Eller, det er jo egentlig feil å si det slik, for disse mennene jobber og bor på samme plass. De har enorme trestubber forann seg og skjærer ut nydelige elefanter, giraffer og skumle stamme masker her på fortauet hver eneste dag.  Jeg smiler til gamlefar og jogger videre.

Opp en bakke kommer jeg til damene som har fått godsnakket med fiskere og holder nå på å godgjøre fisk på store hjemmelagde griller. Dette lukter som når bestemor lager makrell til meg om sommeren og jeg får noen sekunder hjemlengsel før lukten av fisk blir erstattet av geite-urin og alt som kan forbindes med mat er utelukket. Jeg brukte lang tid før jeg fant ut hva det var som hadde så kraftig lukt akkurat her, men etter noen samtaler med Peter så har jeg lært at geiter har tidenes verste urinlukt. Så når jeg nærmest løp ned en flokk meg geiter og geitekillinger (de er SÅ søte, jeg VIL ha en) her forleden dag har jeg gjettet meg til at disse er synderene.  Det som er enda sprøere er at det er ca bare 10 meter unna dette at kebablukten kommer fram og en smilende ghaneser står og digger afrikansk rapp musikk mens han trer geitekjøtt på spyd. Kebaben ser nydelig ut, men når du lurer på hvor han fant og parterte disse kjøttstykkene så klarer jeg likevel, på magisk vis, og holde meg unna.

I afrika er de enda ikke så flinke til å putte boss i søppelspann. Her dropper man lett hva man har i hendene rett på bakken og det hender man må hoppe mellom vannflasker, sjokoladepapir og husholdningsprodukter for å komme seg videre på joggeturen.  Det er enkelte steder de har utnevnt til bossfylling langs fortauet, som oftest en liten naturlig grop, og her lukter det som oftest helt forferdelig. Før jeg kommer til denne plassen må jeg roe ned tempoet litt så jeg klarer å holde pusten i det jeg løper forbi her. I sprint-tempo  varer lukten i ca 45 sekunder og det er akkurat hvor lenge jeg klarer å ikke dra inn oksygen etter å ha løpt 32 minutter.

Dette er avfallsutløpene, joggeruten min er den lille flekken med asfalt på høyre siden. Min største frykt er å snuble eller måtte hoppe unna en av bilene og falle ned i ett slikt hull

Jeg nærmer meg så markeds sirkelen og lukten av popcorn kommer imot meg. Ghanesere er veldig glad i popcorn av en eller annen grunn og dette lagets på gaten og selges i små poser mellom bilene når det er rødt lys (trenger forsåvidt ikke å være rødt lys, om man vil ha popcorn så bare stopper du bilen uten noen nødblink eller lignende, hvem trenger sertifikat for å kjøre en to tonns suv her i landet?) . Jeg passerer også bakeriet «God is good» som lover deg fersk loff hver dag. Absolutt alle butikker, kiosker, skur, bilverksted, frisørsalonger og klesmarked heter noe med «the Lord». Du kan gjerne ha tre butikker ved siden av hverandre under samme navn «the Lord is my Sheppard» og «God bless us all». Jeg vet ikke hvorfor det betyr så mye for dem at butikken skal ha ett kristelig navn, men jeg regner med at de er så takknemlig ovenfor herren at de har ett levebrød så de vil hedre hans navn.

Merk: email adressen

I det jeg svinger oppover gaten som går til hotellet igjen kommer det en kraftig sitronlukt og jeg passerer damene som står og skjærer skallet av sitroner for å selge dem til forbipasserende. De har små «cupcake» stativer som de steller ferdigskrelte sitroner på og selger den som om det var godis. Jeg har enda ikke smakt på dem her, men jeg regner med at det er veldig friskt i varmen. På denne tiden av joggeturen er stort sett vann og nedkjøling det eneste jeg kan tenke på og jeg passerer byggeplasser med lukten av sement uten å måtte vri nesen. Det renner av meg og jeg føler meg som Tom Cruise i vollyball scenen i Top Gun, når de rister på hodet og vannet spruter samtidig som de har en sexy svetteflekk på brystet…that’s me! Men jeg skal love deg, jeg føler meg alt annet enn sexy og behovet for å vaske av meg turen min er det eneste jeg fokuserer på i det jeg går gjennom security og inn på hotellet.

Advertisements

2 thoughts on “Min 6.45 km lange joggetur splittet opp i lukter.

  1. Kjenner meg igjen her, ja. Har reist endel i Afrika og jobbet litt på en jenteskole i Tanzania. En joggetur i denne verdensdelen er ganske så annerledes en en luftetur i norsk skogsterreng……Nå reiser jeg til London ikveld og til Marrakech imorgen tidlig. Ikke det «ekte» Afrika slik jeg ser det, men du verden så eventyraktig Marrakech er! Drømmer om Ethiopia snart…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s