Lunsj

Hver dag får jeg 45 minutter lunsj med Adam før han må på jobb igjen, så kommer han ikke hjem før midnatt og da har jeg allerede kost meg i seks timer med malaria mygg og filmer på tv. Det er blitt ett mål og prøve alle restaurantene i Takoradi nå som vi bor på hotell og Schlumberger må ta regningen og i dag dro vi til Vienna beach. Servicen var akkurat som forventet, maten grei nok, men utsikten var fantastisk! Adam var i ekstase da noe som minnet om vindsurfevind koste med håret våres og han begynte å tenke på hva han skulle gjøre sine neste fritimer han får om noen uker. Min stakkars hardt arbeidende mann…og så jeg da, som holder på å gå på vegge fordi jeg ikke har noe å gjøre. Være arbeidsledig er virkelig ikke rba for kropp og sjel. Man faller inn i ett ganske så slapt mønster og jeg har nå begynt å inbille meg at ett æren som å se på ett hus er ett dagsarbeid og at om jeg har en slik avtale så bør jeg ikke avtale noe mer denne dagen. Skremmende, men litt godt også. Er på jakt etter jobber nå og tror nok jeg finner noe til slutt, spørsmålet er bare innenfor hva?!  God lunsj:)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s