Stolt av meg selv :)

I dag har jeg klatret over en dørstokk!! Jeg har samlet alt motet og shopping kondisen jeg kunne og gått til markedet alene! Som nevnt tidligere så er shopping det absolutt verste jeg gjør og jeg sliter med ettervirkninger i ca 2 dager etter å ha måtte tilbringe noen timer på Lagunen, og om det var på en lørdag så er jeg ikke menneske igjen før neste helg. Så for meg å dra til ett afrikansk marked for å shoppe noe som helst er altså noe av det tøffeste jeg har gjort siden jeg kom ned hit. Største grunnen til at jeg måtte ta denne gledensturen var at jeg skulle kjøpe en hårkutter til Adam, som nå begynner å bli rimelig langhåret og desperat til å få på seg sommerklippen igjen. Vi bestemte oss for å invistere i en slik masking da det ikke var så lett å finne ut hvor vi skulle gå for å få klippet obruni hår her i landet. Samtidig så kan den jo brukes på katten når han må ned hit 🙂

Altså, klokken er 12, solen er heldigvis på sitt høyeste så huden min begynner å lekke umiddelbart og jeg tiltrekker meg så mye sandstøv at du kan skrive navnet ditt på huden min. Jeg har på meg akseptable klær (knelangt skjørt og bluse) og stuper inn i virr varret på markedet. Jeg vet hva jeg skal ha, men innser fort at det oppdraget ikke er så lett som håpet. Adam trenger skolisser, jeg skal ha sandaler og har lovet meg selv å kjøpe en frukt. Hvilken frukt? jeg bryr meg ikke…i dag er bare oppdraget å være tøff nok til å stoppe en av damene med gigantiske fargefulle fat på hodet, spørre hva det koster, nekte å betale dette og forlange å få tre for prisen av en, være misfornøyd med fargen og ikke la noen lure meg. «TøffeNina» er i byn! Jeg er blitt tipset om å alltid bli fornærmet ved den første prisen de gir meg, fnyse og si at jeg har bodd her i ti år (skulle ikke tro det med den hudfargen jeg går rundt meg) og at de ikke skal prøve seg på slikt tull som å forlange dobbel pris. Oha!!

Jeg er stolt av å kunne si at kjøpet av sandalene gikk ok…selv om prutingen fra min side var stakkarslig. Hun sa 7.50 (rundt 30 kr) , jeg sa jeg tok de for 5….vi endte opp med 7. hahaha…, stakkarslig som sagt, men jeg følte at jeg kunne ta meg den friheten å betale 30 kroner for noen slipperser. Fullstendig klar over at det ikke er slik det fungerer her så bestemte jeg meg for at neste gang så blir det andre boller.

Runde to, jeg skal stoppe en dame på gaten og prute for å få tak i en frukt. Dama ble stoppet, vi diskuterte farge, modenhet, mengde og pris. Jeg aner ikke hva slags frukt dette var, så jeg visste heller ikke om hvordan den skulle se ut. Dette kan jo lett bli litt problematisk når man skal prute på selve utseendet og størrelsen av frukten, men hey: fake it till you make it!!. Jeg fikk frukten i hånden, dama tok pengene og jeg var tilfreds. Nå var det bare å skrubbe frukten til hendene blødde før man kunne smake på den (vi er anbefalt til å vaske alt i destilisert vann osv, jeg skrubber).

Jeg fant også en dame som bar på noejeg ikke helt klarte å definere, fram til jeg tøffet meg opp og gikk bort til henne. Småbekymret så jeg hva det var som kravlet sakte rundt på fatet hennes…det var snegler. Enorme snegler med de støre husene som jeg noensinne har sett. » Do you eat them» spurte jeg dumt…hva skulle de ellers gjøre med de? leke med de, ha de som husdyr?! Nei, Nina, få på filteret litt raskere og tenk før du snakker!! Heldigvis skjønte ikke dama ett kvekk engelsk, men leste nok ansiktsuttrykket mitt og snerpet igjen munnen og så surt på meg. Jeg prøvde meg på ett hyggelig smil og rygget bakover for å komme meg unna og kjempet tappert mot trangen av å ta bilde av disse monsterene på fatet.

Fant ett lignende bilde som jeg ville ta på google. Dere ser hva jeg mener?

 Neste på listen var skolisser…joda, det finnes 300 skomakere på markedsplassen, men ikke en av disse har skolisser til salgs. What the f***? Jeg ser jo selv at de fleste skolene er sandaler og lisseløse, men de fleste har faktisk ett eller to par med snurring. Så hvorfor er det da så vanskelig å få  tak i. Det beste er at alle vil gjerne hjelpe så hver gang jeg spør en av de 300 om hvor jeg kan få tak i skolisser så sender de meg bare videre. Så jeg drev slik å hoppet fra bod til bod i en varm halvtime fram til en av mine gode hjelpere foreslo posten. Posten, ler jeg, får jeg skolisser på posten? Jauda, det kunne han bekrefte. I frykt for at jeg hadde fått  solstikk tok jeg sandalene og pompommen min (mener det var det hun kalte frukten min) og trasket hjemover. Postens skolisser får vente…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s