Vi pakker

Isjias vil være med til Afrika

Vi pakker…eller, pakking er vel ett kanskje ord som vil la dere tro at her går alt i bobleplast, isopor og servietter mellom hvert ukeblad vi tar med oss. Men det er ikke sånn vi gjør det i denne familien…vi stuer. Vi grafser sammen det vi har stående på vår såkalte retro (retro hos oss er ett fint ord for et møbert som bør kastes, men om vi gjør det så har vi ingenting igjen og dermed får de lov å bli møbler) bokhyllen vår og hiver det ned i en kartong. Forresten, denne kartongen har jo i grunnen en historie i seg selv, da den er så gjennomtenkt og fantastisk at man skal faktisk kunne bære millioner av kg i den uten tape eller andre fantastiske hjelpemidler. Denne kartongen ble sendt til oss fra Adams firma og etter en time med vriing og vending på den av min kjære mor og meg så var den fremdeles flat og falleferdig med noen skjønnhetsflekker (les: hull) på hjørnene og jeg tok fram ducktapen. If it cannot be fixed, ducktape it!! Så mens min mor brukte både biceps og triceps for å holde kartongen i en noenlunne passform dro jeg fram denne magiske gråtapen og gjorde hele kartongen om til en skinnende «stål» boks, klar for tøffe tak. Jeg var ganske så fornøyd da jeg hadde fått pakke første pakken og viste den hoverende fram til Adam. SE; jeg er kanskje arbeidsledig for tiden, men denne jenta er det tak i og hun jobber hardt som bare det. Historien om at jeg hadde sett «once upon a time season 1  episode 7-14» samme dagen holdt jeg klokelig for meg selv og satte heller fram kassen i ferdig pakke i lyset av solnedgangen så gråtapen ble ekstra skinnende og fin. Jeg hadde også merket kassen med «kjøkkenutstyr» og en liten blomst så smilet skulle bli enda bredere.

Så hva skjer? For det første, mannen skulle vært skutt for å komme inn døren, kaste fra seg databagen på sofaen, slenge seg selv omtrent oppå bagen og beina på bordet uten å se min solopplyste boks som stod midt på stuegulvet (tro meg, solen skinte perfekt på den fine boksen, nesten som man kunne blitt solbrun i stuen av den flotte reflekterende boksen). Jeg prøvde meg på å nevne at jeg hadde pakket en del av sakene våre denne flotte dagen, og stilte meg ved siden av boksen min. Vidunderet ble fremdeles ikke nevnt så jeg måtte bite i det sure eplet og be han se på hva jeg hadde gjort. Flott sier han, men hvorfor satte du ikke opp kassen slik som det står på kartongen at man skal gjøre det? Du vet, da tåler den en million kg og man slipper all tapen. Bruksanvisning? Hvilken bruksanvisning? «den som er på siden der…der det står 1. fold del 1 først. « ta tak i del 2 og 3 og dytt de innover og bla bla bla…» Pokker…

Anyway…mitt forsøk på å imponere gikk i vasken og dette ble bare enda tydligere etter at vi måtte pakke hver bidig ting opp igjen fra boksen (måtte en jævla kjøttkniv til for å komme gjennom all tapen) for å lage mat til noen venner som kom på besøk i går. Hurrfuckingray!

Men, men…vi pakker altså og nå er det bare 7 dager til jeg er på flyet til Afrika! Min gode Gud jeg gleder meg sånn! Livet behandler meg som en dronning for tiden J Alle mine ønsker er oppfylt og det eneste jeg trener nå er en stålvilje, bein som en antilope og svømmegrasiøsiteten til en delfin og så er jeg «all set!». Norseman, here I come!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s