Ruller rundt i Opel Sierra!

Om du trenger en taxi i Norge så tar du opp telefonen, ringer 0800, venter i eviglange 10 minutter før du sier hei til sjåføren og takstameteret starter. Man kan vel egentlig at det jet starter også, for om du setter deg i en Norsk taxi så har vi start takst, minstetakst, helgetakst, kveldstakst, singeltakst, minibusstakst, spytakst (denne er ganske dyr og du blir bedt om å aldri retuere til Bergen Taxi) og andre takster som jeg ikke kommer på i farten. Poenget er at det er dyrt som bare fy å se en drosjesåfør i øynene i Norge, men du vet i hvertfall hva du kan forvente. Du får en bil som består av en forhandler ikke ti (i går kjørte jeg rundt i en Opel Sierra, slå den dere!!), du sitter hele tiden og ser på takstameteret så ingen overraskelser der ( bare hjerteinfarkt av beløpet som vises), du vet at i Norge så er menneskeliv vurdert som ganske kostbart så du finner setebelter, fartsgrenser og dette fantastiske som heter EU-godkjente biler. Slikt operer ikke Afrika med. Her kaster du deg ut i veien og omtrent griper tak i sidespeilet til sjåføren for å få han til å roe ned, spør hvor mye han skal ha for å kjøre deg til din destinasjon, han gir deg en pris som er hvertfall tre ganger for dyrt (er du blond så er den antageligvis fire ganger så dyr), du kutter det ned med fire og dere ender opp på kanskje en tredjedel av hva han ville ha i starten. Så setter du deg inn og bilen kjører (her passer det bedre å si hoster) av gårde. Er du heldig så plukker han ikke opp noen andre siden han allerede har deg i bilen, men her har du ingen garantier…

Når man lærer seg hvordan systemet fungerer så går dette greit, men som blond obroni (bleikfis) og jente har du absolutt ingen som respekterer deg. Her går all respekt på alder og testosteron, jeg ser visst ut som om jeg er 20 år (jippi!!) , noe som stiller meg i ett litt dårlig lys. De er forresten rystet at jeg ikke har «poppet» ut ett bleiebarn enda, i en alder av 30ÅR og mener det må være noe i veien med meg eller mannfolket mitt. Kanskje jeg burde bytte? De kjenner alltids noen som kan gifte seg med meg og stifte familie.

I dag er planen å få tak i en av disse bilene (fler-rase taxiene) og snuse rundt på ulike bolig områder her i Takoradi. Det går rykter om at Maureen (jenten fra første dagen) har funnet ett hus til meg som ikke er så langt fra henne (jippi ropte Nina med ett hevet øyebryn og tusen flukt-tanker i hodet) og jeg har også lokalisert ett boligområdet i nærheten av en av de bedre strendene her. Tingen med å finne en plass å bo her er at i dette kaoset så er det ikke noe som heter finn.no eller agenter som kan hjelpe deg. Her går man langs gaten, ser ett hus man vil ha og prøver å finne ett nummer å ringe for å få dette huset. Spør man noen om de vet om ett fint hus så viser de deg som oftest en grunnmur of smiler mot deg «very nice house» og du står der med ett usikkert smil om munnen og klarer å stamme fram «yes, very nice?!?!?!».

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s