Om å stå på hodet mens du drikker ingefær te og fester med kjendisene.

Jeg har alltid hatt sansen for yoga og teoriene bak yoga. Likevel har jeg altfor liten kunnskap om yoga øvelser og du finner meg altfor sjeldent med beina i været og brystet åpnet for ny luft.

Derimot, så finner du meg veldig ofte med nesen i bøker og magasiner der jeg leser om renselses ritualer, renselses mat, balanse i kropp og sjel og  detox.  Jeg leser så øyet griner, kjøper inn hver eneste  ingrediens for hver eneste bonuskrone jeg har og står på hodet når jeg drikker hva som skal rense hjerne fra hver eneste negativ og stressende tanke. Jeg har slukt 3 liter vann hver dag, 6 liter vann hver dag, 1 liter vann hver time og det eneste jeg vet det har gjort for meg er hyppigere dobesøk. En venninne hadde hørt om en fantastisk kur som skulle gi meg alle goder man trenger i livet (sixpack, glatt og rynkefri hud og glansfullt hår). Med denne kuren skulle jeg drikke saft fra en sitron, knust ingefær og 2 fedd hvitløk på tom mage om morgenen for å så gå 2 timer før man tok inn noe som mer mat. Eneste maten man fikk spise var steamede grønnsaker  og ingen krydder, melk, koffein, honning, te, kaffe. For det første…starten med sitron, hvitløkog ingefær er som ett kraftig slag i magen, NO KIDDING! Jeg stod over vasken og visste ikke om jeg kom til å kaste opp alt igjen eller kveles.

Andre ganger finner du meg foran en film jeg vet ender med at MrSuperSexy ender opp sammen med MissSuperhot (jeg er henne i filmen, so thats ok) som jeg har sett 76 ganger før. Jeg vet selvfølgelig at det er kommet en topp 100 liste på Imdb av hvilke filmer du bare MÅ se og at jeg til nå bare har sett 6 av de, men endre opp igjen med den samme filmen, den samme filmmusikken og det samme gliset på fjeset når «jeg» blir gjenforenet med min gamle kjærlighet på film. Jeg fantaserer om å være disse flotte figurene på filmen mens jeg spiser smågodt og drikker vin, ingen av delene som vil hjelpe meg i å finne drømmefasongen, men som likevel får meg til å føle at verden er så koselig en liten stund.

Når jeg ikke sitter å lever livet i Notting Hill eller står på hodet med beina ut og prøver å stramme opp en dissende mage så kan du finne meg på treningstudioet. Dette er tiden da reality har slått meg og jeg skal fjerne candy king fra lårene, Ben and Jerry’s fra livet og øke lungevolumet så jeg kan puste rett når jeg finner det for godt å stå på hodet igjen og puste dypt tre ganger mens jeg gjentar ett mantra som meditasjonsintruktøren har gitt meg for 15 år siden da jeg var i den sonen.  Disse dagene stiller jeg løpemaskinen på maks, starter optimistisk og finner ut at nå skal alt bli bedre, jeg må bare løpe 10 000 timer på en uke for å gjøre opp for all rødvinen som gikk med i helgen. Nå skal jeg klare å løpe 5 kilometeren på løpskarusellen på under 17 minutter, jeg skal perse på marathon, jeg skal vinne ett motbakkeløpt og jeg skal gå over nordpolen. Ingen ambisjon er for stor, jeg bare starter med en halvmarathon på maskinen i dag, kanskje sykler en time etterpå og så kjører jeg til svømmehallen i kveld og fullfører alt der. For en herlig optimisme. Fem minutter senere har jeg satt ned ambisjonene til å reduserer hastigheten på tredemøllen fra maks til halvmaks…tiden fra 2 timer til 1 time og kanskje jeg skal ta svømmingen i morgen. 30 minutter senere etter intens jogging uten å ha kommet så mye som en cm vekk fra tredemøllen (jeg forstår at det er slik en tredemølle fungerer, men det er akk så frustrerende likevel) så har jeg sjekket mobilen min 30 ganger i håp om at noen har funnet ut at de trenger meg akkurat NÅ ett eller annet sted vekk fra denne løpsmaksinen. Skulle ikke jeg kjøpe kattemat? Hadde ikke den butikken som er to timer unna beste tilbudet, burde jeg ikke avslutte løpingen nå så jeg kan dra ut dit før den stenger? Og forresten, var det ikke noe som ble skrevet om overtrening…hva var tegnene på det igjen? Ofte sliten…jo, jeg er jo ganske sliten nå. Hyppig melkesyre som ikke forlater kroppen…er det ikke litt syre jeg har kjent den siste halvtimen? Småsykdom som aldri forsvinner…jeg har hostet litt oftere enn vanlig de siste ukene. Så…en time senere har jeg forlatt maskienen som skulle ta meg til perfeksjon og står i dusjen for å kjøpe kattemat 3 mil unna Bergen. Det er på denne tiden, når jeg er på vei til å hente meg inn igjen at det ikke er uvanlig at depresjonen kommer igjen, hvorfor klarer jeg aldri å fullføre det jeeg begynner på?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s