Nina gjør ting hun ikke bør gjøre…bare to liv igjen nå.

Nina gjør ting hun ikke bør.

 

Så, fem dager har passert her i Ghana og jeg har allerede fått vite at jeg har gjort omtrent en million ting jeg ikke burde gjøre. Jeg har endelig fått  meg en venninne (wohoooo) som er fra Nigeria og hun har nå gitt meg en kort (egentlig lang) leksjon om hva man absolutt ikke skal gjøre i Ghana. Og guess what…jeg sjekket av på kanskje 8 av 10 av de tingene hun forklarte var absolutt no no…Nå ernok ikke jeg den som kommer til å klare å holde helt opp med enkelt av hennes regler, men kanskje jeg burde høre litt på det hun har å si. Adam fortalt meg forleden at han har hjertet i halsen med en gang han tenker på meg og hva jeg driver med om dagene, så han ba meg være så snill å ta det litt mer med ro…hmm, jeg tror egentlig jeg er programert til å gjøre alt som folk ber meg ikke om å gjøre. Kanskje jeg burde gjøre en effort?

 

Sjekkliste

 

  1. Man stopper ikke og snakker med folk som man ikke kjenner og limer seg på dem en hel dag for å få de til å hjelpe deg med å kjøpe sim kort….check!
  2. Man forteller hvertfall ikke disse menneske hvor man bor…check!
  3. Man går ikke med plastikk flip flops på gaten, de er for dusjen check (men her kommer jeg ikke til å gi slipp)
  4. Man sier ikke til folk at man skal bare være med dem å handle, de forventer da at man betaler. På skolen her lærer man at der hvite mann vor så gror penger på trær (true story).
  5. Man ta ikke for alt i verden bussen som består av en caravelle som er i verre stand enn noen russebil jeg noensinne har sett. Her må jeg innrømme at jeg virkelig dreit på draget. Maureen kom og hentet meg her på hotellet (jeg var like sjokket som dere) og da hun ville vise meg ett hus så jeg måtte bare komme med henne. Jeg ble litt motvillig med henne og tenkte, hva kan gå galt? Ohh….so so much!! Først dro hun meg ned igjen i skuret/banken og jeg måtte sitte der i en times tid. Så ba hun meg følge henne og hun tok meg med til tidenes bussplass. Det var kanskje 300 mennesker der og en haug med caraveller som verken hadde dører, seter og noen hadde ikke tak. Hun dyttet meg inn i en av disse «bussene» der vi måtte holde taket opp så det ikke falt i hodet på oss. Vi var kanskje 20 stykk inne i denne, sittende på bruskasser og små seter uten ryggstøtte.  Ok, nå var jeg ikke komfortable og jeg hadde en smule panikk for at bussen skulle falle fra hverandre (en av bussene eksploderte for noen dager siden, dette visste jeg heldigvis ikke da). Så hjertet er i halsen og jeg begynner å stamme fram at jeg har en avtale med Adam og må snart komme meg av gårde for å møte han. «jeg vil vise deg hvor jeg bor» sier hun så lett…javel, ingen harme i det mumler jeg for meg selv og klarer å skrive en tekst til Adam om å ringe meg opp igjen så snart jeg gir en lyd fra meg. Planen var da å bruke han som unnskyldning for å komme meg av gårde. Usikkert som få trippet jeg bak Marueen som dro meg innover i skur-kaoset bare noen km unna vårt fancye hotell. Her er leiligheten min sier hun fredig og viser meg inn i et skur som bestod av en enkel madrass (familien er på fire), tv, og en liten kommode. Det var absolutt ingen plass til noenting annet. Sitt ned sier hun til  meg og jeg hentet kjeven min opp fra gulvet og prøvde å være tapper. Hvor i alle dager skal jeg sitte?! Jeg prøvde å smugfotografere «leiligheten» hennes mens hun gikk på do (bak huset), men bildene ble ikke så bra. Etter en times tid kom mannen hennes hjem og han var villig til å vise meg et hus som onkelen hans skulle leie ut. Vi gikk i en 20 minutters tid før vi kom fram til ett gigantisk hus som han ville at jeg skulle nyte synet av. Jeg prøvde å stamme fram at dette huset var altfor stort, men min spake stemme bar ikke så langt denne dagen. Vi steg inn i huset og det var katastrofalt!! I hvert eneste av de dusin rommene var det okkupanter som bodde, noe som vi overså da herren jeg hadde kommet med forklarte meg hvor bra huset var. Jeg svelgte hardt og tenkte på Adam som sitter trygt på kontoret sitt, har sin egen sjåfør og ikke trenger å oppleve slike triste syn. Samtidig var jeg glad for at jeg er tøff nok til å ikke vike unna en utfordring, så jeg får se hvor godt jeg har det. Dere aner ikke vhor heldige vi nordmenn her!!  Uansett, jeg overlevde og vi kan fortsette listen.
  6. Bli aldri, ALDRI med noen hjem. Hmmm..check.
  7. Finn aldri på å sykle på veiene her, det er som om selvmord! Her har hun bare 10% rett. 90% av alle sjåførene tar veldig hensyn til meg og jeg kan til tider ta meg i å bli for komfortable og optimistisk. Så kan det kjøre en lastebil forbi meg hvor det regner steiner fra, da lasten ikke er ordentlig sikret, og jeg må bråstanse for å ikke få stein i hodet. Da tar jeg meg kraftig i nakken og sverger på å aldri komme meg ut på vegen igjen.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s