Hellige air con!

Søndag morgen går det rykter om at er den beste tiden for å entre gatene her i Ghana er søndags morgen mellom kl 0800 og 1200. Da har nemlig Gud åpnet kiosken og alle entrer hans hus/skur/resturant eller gatekjøkken for å hylle vår skaper. Da jeg endelig så sjansen til å få meg en treningstur på Merida hesten min så hev jeg på meg bleien og kom meg av gårde. Noe jeg absolutt ikke kan angre på. Man kan, for alvor, ikke  sykle mer enn fem meter før man hører gospel, preking og halelluhja fra annenhvert hus i området. Alle er kledd i fargerike klær med tørkle på hodet og når man sniktitter inn vinduene så observerer man hele regnbuen med hendene i være, rumper som danser zumba som det virkelig skal være og en mann som står først og hever hendene opp mot der solen titter ned på oss.  For å være ærlig så er det første som faller inn i hodet mitt at jeg skulle gjort mye for å være med på den festen, men samtidig så tror jeg neppe at en blendede hvit stilk av ett menneske med sangstemme som en fyllik som spyr ut «my way» som siste sang på en karaokebar er hva de ønsker i Guds hus.

Snakker om Guds hus. Frøken Nairobi, som nå begynner å bli min eneste og beste venn her nede, er tilfeldigvis en pastors datter og så sitt snitt i å prøve å frelse meg i går. Og fytti rakkeren, hun er utrolig god! Forestill dere å sitte på en one mans show kirkemøte hvor du har en gospel dame som har verdens lengste armer (seriøst, hun har to meter lange armer!!) som slår ut mot deg, opp mot takete og forkynner at du må la deg fylle av Guds ord. Herrgeud, det var like før jeg slo mine hvtier hender sammen og strakk meg mot taklampen jeg også!! For en taler!! Hun var fantastisk og hun kunne bibelen ord for ord, historie for historie. Om vi noen gang ønsker å kristne fedrelandet igjen så skal jeg hente inn denne dama. Ikke minst, hun fortalte at faren hennes drev en hip hop kirke! Yo yo folkens, den vil jeg inn i!!!

Maggies gym

Men skal jeg være helt ærlig så når man nå snakker om Gud og den hellige ånd så har jeg funnet min. Etter en time på treningstudioet, der jeg var alene med en tredemølle og en gammel vekstang, så var jeg så overopphetet at jeg hadde skrumpet inn til en aldri så liten sviske. Før jeg begynte på treningen hadde jeg desperat prøvd å få i gang ett gammelt air condition som stod så vakkert til pynt i høyre hjørne, men det var nyttesløst. Så jeg hev meg på møllen og løp alt jeg var god for i 50 varmegrader og med en vannflaske på størrelsen med en amerikansk colaflaske. Hver gang jeg skulle ta en slurk av flasken smalt tuten opp i tannkjøttet på meg, noe som gav meg ett herlig smil pyntet med blodrestere på tennen.  Munnen sved, kroppen tørstet og jeg led.  Det kom faktisk til det punktet at jeg svette så mye at jeg måtte stoppe treningen, da møllen ble for glatt til å løpe på. Fortvilelsen var enorm etter at gleden hadde vært så berusende da jeg fant denne gymmen. Jeg bestemte meg for å gi etter og tusle hjemover. Jeg går bort til vinduet og skal få lukket dette da jeg plutselig skimter hva det er som holder vinduet oppe. Og ja, til all ironi og lite fornuft, det var fjernkontrollen til Ac’en. Hva f*** er det som feiler folk?! Hvorfor vil de finne på å åpne vinduet i stedet for å slå på Guds største vidunder?! Jeg trykket på alt som var av knapper på kontrollen og datt ned på knærene når jeg så lyset gikk på maskineriet. Jeg hevet hendene opp mot taket (og AC’en) og følte meg frelst. Som de sier så trenger nok alle en Gud og i går på treningstudioet så fant jeg min…oh store air con!!

Holy father!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s