Første Ghana dag…Kultursjokk!

Dag tre i Takoradi, andre dagen med hotellfrokost bestående av to tørre brødskiver og syltetøy, andre natten i verden hardeste seng, men tredje dagen i stekende sol med så høy luftfuktighet at speilrefleks kameraet mitt må ha 30 minutter ute før man kan ta bilder med det. Duggen på linsen må rett og slett fordampe vekk først. Mens vi er inne på det…i går satt jeg i en bil der hele dashbordet hadde smeltet i varmen. Det var bare ørsmå krater igjen av hva som en gang var flott velformet Toyota interiør av en kostbar bil, stilig ha?

Hvis jeg skal beskrive Takoradi og Afrika så er jeg nødt til å be deg gå tilbake til alle bildene du har sett på tv av enorme folkemengder vandrende langs en vei..damer med enorm ballast på hodet (alle kiropraktors drøm, disse menneskene har den strakeste holdningen jeg noensinne har sett og sannsynligvis vil se) biler so mer satt sammen av ett ford karroseri, fiat ratt, toyota frontaparti og så mye stålvire osv som du kan tenke deg. Så lenge bilen beveger seg så har du ett levebrød, for da er du en taxi J Sjåførene tuter hele tiden, som en advarsel for at de er ett rullende kjøretøy og de vil plafre deg ned om du ikke er redd for dem. Hvis du tror du har klart å lage deg ett bilde av hvordan det er her etter å ha forstilt deg dette så må jeg skuffe deg…alt er mer kaotisk, mer bråkete, fullt av flere dufter og mer sjarmerende enn noe du bare kan forestille deg. Samtidig så må du plusse alle disse forestilliningene dine (som sannsynligvis har brakt deg 60 år tilbake i tid) og plusse på mobil telefoner og internett…

Det føles umulig å fortelle dere hvordan det er her, for selv om jeg ble fortalt hva jeg kunne forvente før jeg reiste ned fikk jeg likevel kultursjokk så fort vi landet på flyplassen. Da vi kom til flyplassen i hovedstaden og skulle videre med lokalflyet til Takoradi fikk vi første opplevelsen av hvordan livet vil bli i Afrika. Her er det bare en gate og der samlet de opp alle som skulle til Takoradi, uansett om du har billett til 08.00, 08.30 eller 10.00 flyet. Er du på flyplassen (som består av ett stort rom, en skranke, en metal  detektor og ett tv som viser fotball) så kan du kjempe deg mot tollen når det måtte passe deg og vente på å komme på flyet som vi venter på bussen. De fyller propellflyet til det ikke er flere seter og tar av…herlig kaos. Dette var jo dessverre ikke noe vi fikk med oss i begynnelsen så vi var to av de 40 (hvite) offrene  som ble sittende i 3.5 timer på flyplassen og vente på at noen skulle rope oss opp. Nå vet vi bedre!

Etter å ha kommet på plass på hotellet her så dro Adam på jobb og jeg hev på meg joggetøyet og spratt ut hotellporten her. Kjempesmart, det tok meg ca tre sprett før jeg var kokt! Men jeg fortsatte og jogget nedover mot stranden til heiarop, barn løpende ved siden av meg, gamle mennesker som ler og menn som plystrer. Mange vil nok si at området ser veldig fattig ut og at det er trist å se hvordan disse menneskene lever, men det eneste jeg ser er at alle smiler, alle har klær og mat og alle er vennlige. De fleste av disse menneskene har bare ett lite skur hvor de prøver å selge noen stakkarslige små sjokolade biter, hjemmelaget mat eller kebab, men når du spør dem så sier det at de er heldige og rike. På joggeturen min så møtte jeg en jente som sa hei til meg…jeg hadde da ikke helt forstått at dette er noe alle sier så jeg tok det som en invitasjon og stoppet for å prate. Dama ble småsjokket over min bråstans og må ha merket hvor desperat jeg var for å få snakket med noen så hun inviterte meg til å være med henne på jobb. Det var jo ingenting jeg heller ville så jeg hev meg med og følte at nå var jeg vellykket, jeg har klart å få meg en venn etter 2,5 timer i byen J Maureen jobbet i en bank og det vittige er at siden afrikanerene ikke har bank kontoer som vi har her hjemme så kan de ikke overføre penger som vi er vandt til. Dermed så gikk vi i 3 timer rundt i Takoradi og hentet inn penger fra alle disse små salgsbodene i området som tydligvis må betale en liten sum av det de tar inn hver dag til banken. Jeg prøvde å spørre Maureen om det var lån eller plassleie de betalte for, men hennes engelsk var ikke så stødig så hun bare nikket og smilte hele tiden. Gudene vet hva hun egentlig forstod av samtalene våre, for etter jeg har hatt en fem minutters tale om hva jeg gjør her i Takoradi spurte hun meg likså godt: What you doing here? Suksess!! Men det å følge henne var en super start på dagen, for da fikk jeg snakket med alle salgsbodene i en mils omkrets. Alle vet nå at jeg heter Nina og kommer fra Norway. Jeg er ufattelig blek, har tynn hud og tåler ikke mygg. I am famous!

Maureen foreslo at jeg skulle bli med henne tilbake til byen så kunne hun vise meg hvor jeg kunne få kjøpt alt jeg trenger, inkludert sim kort. Først måtte jeg bare være med henne på jobben så hun kunne telle pengene. Dette endte med at jeg ble ført inn i ett lite skur (jeg tuller ikke, banken er ett skur midt i byen!! ) der det allerede satt fire jenter og telte penger. Jeg trodde ett lite sekund at jeg var endt opp i ett bordell (alltid mistenksom) og hadde en kjapp vurdering av rømningsveier. Her ble jeg sittende en time mens hun telte opp dagens fangst og jenter kom og gikk etter å ha telt opp alle pengene sine. Det slo meg at Ghana må være veldig trygt siden disse jentene kan sitte her med så mye penger, i ett skur med forheng som dør uten å være redd for å bli robbet for alt de har tatt inn den dagen.

Da Maureen var ferdig på jobb tok jeg likså godt salto ut i den afrikanske hverdagen og dro på makredet med henne. Jesus Krist!! Det var så kaotisk og høydlydt at jeg har ikke ord som kan beskrive det. Tomater som datt ned fra folks hoder (de bærer store fat med mat på hodet) traff meg midt i trynet, folk skrek og ropte, men likevel så virker det som om alle vet hvor de skal og absolutt alle smiler!!  Jeg klorte meg fast til følgesvennen min og fikk handlet simkort av en mann med lommen full av ulike kort (gudene vet hvordan hun visste at han var mannen å spørre) og så bar det til ett nytt skur hvor vi skulle handle matvarer. Hun tok hele tiden vare på meg og var ivrig på å spørre meg hvert femte sekund om jeg trengte dette eller dette eller dette. Til slutt gav jeg bare opp og sa: bare kjøp det du trenger, jeg trenger ingenting i dag. Smilende kommer vi begge til «kassen» og det blir talt opp hvor mye vi skylder. Jeg må inrømme at jeg nå står med en begynnende hodepine og kjenner at dagens opplevelser har tatt på… Når jeg står slik i min egen verden og fantaserer om bassenget på hotellet så oppdager jeg at de begge står og ser på meg. 52 Cedis hører jeg de sier og jeg innser fort tabben min. I min naivitet har jeg selvfølgelig glemt å tenke på at når jeg sier, bare handle du, så tar hun dette som en flott invitasjon om at siden hun har hjulpet meg så skal jeg betale for henne. Det var bleier, mel, sukker, vann, juice og utallige andre varer jeg ikke vet navnet på. Fortumlet som jeg er drar jeg opp noen småpenger jeg har i lommen og må beklage at jeg ikke har nok.  Vi ender opp med å ta med oss en pakke bleier, som jeg hadde råd til, og hun pløyer veien videre fram til en taxi med tre andre afrikanere i. Hun mumler noe til taxi sjåføren og praktisk talt dytter meg inn i bilen. You go with him, sier hun og smeller igjen døren. Jeg kjenner kjeven dropper noen cm, men lyer og leter desperat etter ett ikke eksiterende setebelte.  I will come and see you tomorrow rekker jeg å høre hun rope før vi brenner ut av parkeringsplassen med hånden på hornet og reaggie musikk på full guffe. Jeg følte jeg trygg!

Likevel kom jeg meg trygt hjem, etter at vi har satt av tre andre afrikanere som skulle samme veien, og jeg datt inn døren på hotellrommet…full av inntrykk og ny kunnskap. Ny dag i morgen J

Advertisements

One thought on “Første Ghana dag…Kultursjokk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s