Første gang jeg smakte ordentlig mat.

Ok, jeg er en av de personene som når jeg vil ha mat så må jeg ha mat det sekundet. Blir jeg sulten, eller kroppen min vet egentlig ikke hva sult er siden jeg lar det gå nøyaktig 1.5 timer mellom hver gang jeg har noe i munnen, så må maten stå foran meg kjapt. Om dette ikke skulle skje så er det som om kjemien i hjerne og kropp totalforandres og hva som er påtenkt som normal samtalevolum blir til skriking, smil blir magisk omformet til surmuling, diskusjoner blir til krangling og skilsmissegrunn. Slik blir det til maten står på bordet og har det kommet så langt at kjemien er forandret så bør det bare være den rette maten også. Min kjære har forsøkt ulike taktikker som å dra på McDonalds når følehornene hans begynner å bli sensitive til «hungryNina», lage salat, sette fram sjokolade eller foreslå at jeg tar meg noe å spise. At man kan ta så feil…For det første, disse gangene vet jeg som regel ikke helt hva det er jeg vil ha. Som regel har kjemi forandringen i hjerne gjort det slik at om du foreslår hamburger så SKAL jeg ha salat og om salat kommer på bordet så er det Pizza som er tingen. Ingenting vil være rett, slik er det bare. Uansett, dette har vært Ninas tilværelse i mange år, vil helst unlate å skrive nøyaktig tall siden alderstall nå skremmer meg, og jeg har vært irritert på meg selv altfor mange ganger til å nevnes og jeg har hatt altfor mange planer som har hatt som mål å forandre dette usunne mønsteret. Levealderen på disse planene er omtrentlig like lange som niesen min på 3 år klarer å telle, det stemmer…ca tre dager.

 

Uansett, maten som er blitt hurtig laget og enda hurtigere fortært har som oftest vært en god blanding av ulike Toro produkter, Knorr sauser, Taco krydder og Salsa sauser. Jeg har som oftest aldri en plan på hva jeg hiver i pannen på dette tidspunktet og jeg skjemmes når jeg forteller at jeg har endt opp med kjøttdeig i masala-saus (fy faen så jævlig den kombinasjon er, ikke prøv dette hjemme folkens), halvkokte pastaer (som jeg ofte kaller ekstrem al dente), kamikaze kylling med ett kraftig rosa skjær i midten og potetstappe med potetskall i (gadd ikke å skrelle). Så ble jeg sammen med Adam, en av Nord Irlands kjendis kokkers sønn. Dette er mannen som er nøyet på hvordan mat tilbredres altså. Første gang jeg oppdaget dette var når jeg kom på besøk i fire tiden og han fortalte meg at han var begynt på middagen. Herlig,  tenkte jeg, hungry Nina klarer å stagge seg noen minutter til så dette kan gå bra. Men tror du mannen gjorde som forventet og dro fra Taco glasset, hev det oppi med kyllingen og serverte fajitas  som en ekte Engendame ville gjort? Neida, to timer senere står maten fremdeles på komfyren og jeg lurer på om han har tabbet seg ut på noen måte og nå venter på at en takw away mann skal komme på døren og redde han. Jeg prøver å hinte fram til at jeg takler å spise litt brent mat, at jeg ikke dør av å mangel av den ekstra skjønnhets basillikumen på toppen av salsaen (ville det vært passende med basillikum på salsa?) og at nå er det egentlig bare tid for å mate udyret før den kommer for mye fram i lyset. Når jeg spør om han trenger hjelp til noe (Mitt store håp var at han skulle spørre om jegkunne smake på maten) svarer han så kjekt dette går veldig bra, det må bare kokes ned nå. Hva i svarte…han skulle servere fajitas?! Hva må koke ned når man skal hive i fire ferdigposer i diverse panner og røre litt rundt. Kokes i ti minutter står det på pakken, ikke ti dager. Jeg prøvde å tilby mine oversettelses kunnskaper (i og med at min kjære er irsk og ikke prater engelsk), men mannen skjønte ikke hva det var jeg skulle oversette. Så, to timer etter at jeg ankommet står endelig maten på bordet…takk gud for at jeg hadde med meg noen lakerol som jeg kunne smugspise på do… og jeg er klar for å nyte en deilig fredagskveld.

Og hold deg fast!!! Maten smakte ingenting som forventet!! Kyllingen smeltet i munnen på en slik måte at jeg var ikke sikker på om jeg hadde truffet munnen i det hele tatt. Sausen hintet til med ulike smaknyanser fra den traff tungen til den reflekterte opp i ganen for å så sende minner opp til hjernen om hvor godt det var hele veien nedover spiserøret. Bønnene som han hadde laget en slags stuing av (jeg var ikke sikker på hva det var som lå på fatet mitt siden det så ut som noe jeg to timer før hadde sett komme ut av bakenden på katten min, men siden jeg var i stadiet Hungry Nina så tok jeg sjansen på å spise dette også) smakte som ingenting annet jeg hadde spist før og bare bidro til at jeg mistet alle mine bordmanerer og slukte maten så fort hendene mine klarte å få den inn i min gapende munn. Hadde jeg hatt min mor som lagde båtlyder i det hun førte skjeen min opp til munnen  på meg hadde jeg trodd at jeg hadde dødd og gjenoppstått. Noen som var fullt mulig for meg i dette øyeblikket, for jeg hadde møtt min matgud! Hva er hemmeligheten spør jeg, egentlig så mumlet jeg mer for det er vanskelig å snakke med mat i munnen. Svaret er ? hæ..jeg bare mikset sammen hva jeg hadde i kjøleskapet. Jaha…så må han ha funnet ett Toro glass jeg ikke har sett enda, eller er det ElPaso, Santa Maria eller noe fra en innvandrerbutikk som man ikke får mange steder? Men neida, Adam tror ikke på slikt. Her skal alt lages fra bunnen og det skal være naturlige ingredienser ikke slikt skvip som kommer fra ferdigprodukter. Jeg nikker som jeg er enig og minner meg selv på å gjennomføre en razzia så fort jeg kommer hjem…kanskje jeg kan hjemme alt i boden min hjemme. Så kan jeg jo alltids pynte opp med en urteplante og noe grønt i kjøleskapet.

Hemmeligheten min varte ikke så lenge og det tok meg en stund før jeg lærte at jeg må planlegge måltidene mine mye bedre enn hva jeg har gjort tidligere. Jeg må kanskje koke saus noen dager i forveien og helle fryse den ned (jada, jeg koker nå saus av grønnsaker og buljong, det smaker magisk!!!!) og kanskje man må ha ett lite mellom måltid når man kommer hjem fra jobb så kan man ha tid og tålmodighet til å lage ett deilig friskt og ikke minst sunt måltid til litt senere på kvelden. Vi eksperimenterer med smaker, vi har bare friske grønnsaker og produkter i kjøleskapet og jeg har ett ekstra skap som jeg kan putte inn alle mine plast bokser i etter at jeg hev ut alle mine toro glass. Best av alt…VI VET HVA SOM ER I MATEN VÅR. Vi vet om det er mye salt, sukker eller fløte i. Vi slipper å lese om det er 24 eller 80 prosent avokado i guacamole, for hos oss er det 100% samme med litt krydder. Slik har vi levd en god periode nå og jeg takker Adam for at jeg oppdaget hvordan mat skal smake. Dessverre så er det ikke alle som har en kjæreste som har vokst opp med en kokk som far og dermed ikke tenker over hvilke muligheter man har med enkle ingredienser. Så dermed må man bli påminnet om dette på andre måter og da kan man jo lese i dagbladet.no i dag og kanskje ta en razzia i eget kjøleskap og «glass-skap». Dette er skremmende lesning folkes og det er vi som er forbrukere som lar selskapene holde på slik. Er det ingen som kjøper det så blir ting endret, bare se på hva som skjedde i Sverige. Man kan bare håpe at vi er mange nok som tar tak i Norge også. Her er også en link til lignende repotasje i matoghelse.no.

Ha en flott dag og lag noe ekte hjemmelaget i kveld. Spis deg en q-skyr når du er kommet inn døren, kutt opp noen grønnsaker og lag deg en deilig saus. Nammmm, det føels så bra 😉

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s