Er jeg den eneste?!?!?!

Jeg lurer på om jeg er den eneste? Ved mange anledninger har jeg måtte spørre meg selv om dette er bare meg eller om jeg har flere søstre der ute som kan slite med de samme tingene som meg. Har du noen gang hatt en slik tanke? Jeg har ett glimrende eksempel fra i dag morges da jeg var ute og prøvde å jogge min første 10km her i Ghana. Jeg tvinnet pulsmåler rundt ribbeina, klæsset på meg Garmin klokken (som jeg forresten klarte å ødelegge blue tooth stikken på etter fire dager, er det bare meg som klarer slikt?), og tok på meg en løpeshort som jeg ville skulle være kort nok til at jeg skulle få litt utbytte av solen også. Jeg har enda ikke klart å få huden min til å mørkere enn falmet hvitmaling, men jeg jobber med saken. I lette steg jumpet jeg ut porten på hotellet, etter å ha innstendig bedt betjeningen om en ny madrass…har hatt ca tre timers søvn de siste dagene, og kjørte på musikk på ørene. Jeg har nå funnet ut at jeg er trygg nok på veiene til å høre på musikk på joggeturene mine og synes det er en kjempebonus at jeg dermed ikke hører alle rope Bleikfis etter meg.

Det var først etter 20 minutter krisen oppstod…dette er pinlig altså…men en kombinasjon av svette/salt og sand fra veiene her slo seg sammen og satte omtrent fyr på lårene mine. Her snakker vi innside lår, som tilsynelatende er så store at de knisser mot hverandre når jeg jogger, og  huden begynte å skrike om smerte. For alle som jogger litt vet de sikkert at 20 minutter av en jogg er langt ifra» nesten ferdig» når man skal 10 km. I begynnelsen så tenkte jeg med meg selv at dette kom til å gå over, det var bare å dra ned løpshortsen litt, men tror du den holdt seg der? Neida, den klatret som en annen bavian og jeg endte opp med å måtte ta meg i skr***** hele tiden for å dra shortsen ned. Jeg var fullstendig klar over at det var fremdeles 40 minutter igjen av turen og at dette kunne bare bli verre, men ikke f***en om jeg skulle stoppe. Om lårene er så store at de gnisser mot hverandre så hjelper det hvertfall ikke å stoppe…så jeg løp lengre. Jeg bannet for meg selv der jeg måtte bøye meg framover (grasiøst) mens jeg sjekket om jeg hadde begynt å blø…kunne sverge på at jeg kjente at det rant nedover låret, men det var heldigvis bare SALT svette som skulle bort på såret for å minne meg på min egen idioti. 40 minutters jogg med sviende sår gir deg tid til å tenke…og det eneste jeg kunne tenke på er at jeg visste at dette  kunne skje. Jeg har nemlig prøvd å gå hjem fra stranden før også og gått på meg samme sårene hvert år i 30 år…er det bare meg? Kan man punktslanke innside lår? Hva gjør andre jenter, har dere opplevd dette? Jeg vurderte om det kunne være smart å smørre på vaselin i framtiden, eller om huden ville bli herdet etter dagens økt. Jeg mener, dette er sikkert ett pinlig tema, men for svarte, er det bare meg som opplever slike ting?!?! Nå går jeg som en annen idiot her  og svinger beina rundt det andre låret for at jeg ikke skal gjøre ting verre. Kjempe sexy og ser ikke dumt ut i det hele tatt. Det var i grunnen bare dette jeg trengte her nede. Obrino som går som hun har fått en stokk opp i ræven…det er mitt nye afrika navn.

Når disse tankene slår meg så lurer jeg fort på om det er andre ting som bare jeg opplever eller om det er andre der ute som meg. Episoden om den dagen jeg skulle gjøre meg vakker for min kjære og tenkte jeg skulle lage flotte krøller på meg selv (har alltid hatt lyst på nydelige korketrekker ala dama i Coyote Ugly!).  Vi var invitert ut på middag med firmaet hans og jeg var ivrig på å gjøre ett godt inntrykk. Med god tid før middagen satte jeg kontakten i krølltangen og smilte fornøyd til mitt eget speilbilde da jeg endelig skulle ta litt vare på meg selv…gjøre noe ekstra. Jeg fikk kjempet en kam gjennom håret og klippet ut tuggene (ok, kanskje det ikke var så dramatisk) og gjorde meg klar for at første lokke skulle produseres. Det ble kammet, rullet og man kunne se dampen steame opp fra mitt blonde hår. Lukten av svidd hår ble ikke tatt som ett faresignal, heller som et tegn på at noe var i ferd med å skje og jeg skulle bli vakker. Da jeg aldri har gjort dette før og ikke vet hvor lenge jeg skal holde det, hvordan jeg skal holde det eller hvordan man skal dra håret ut fra krølltangen (dette står ikke i instruksjonmanualen!!) så lot dessverre første gull-lokk vente på seg. Håret datt heller livløst ned med en aldri så liten stiv krøll helt nederst i enden, jeg var ikke akkurat gniten på hårsprayen, og frustrasjonen poppet fram. Men ikke søren om jeg skulle gi meg…neida, her skulle det krølles. Jeg grep tak i neste hår tugg, sprayet og rullet…så skjedde katastrofen. Krølltangen klarte å vri seg ut av hendene på meg (jeg kan ha surret ledningen ca fire og en halv gang rundt nakken på dette tidspunktet) og falt rett ned på brystet. Lukten av svidd hår ble erstattet med stekt bacon. Jeg kjente huden flamme opp og forbannet meg selv. Men siden jeg er av kaliberet som ikke skal gi opp så fortsatte jeg. Det gikk ca tyve sekunder før det samme skjedde igjen. Denne gangen ble baconet for godt stekt og jeg rev hele krølltangen fra veggen, knyttet håret sammen i en hestehale, dro på meg en sommertopp og møtte min mann i døren for å gå på middag. Det var ikke før adrenalinet var sunket og vi var kommet på restauranten at Adam lener seg over bordet og spør meg så søtt: Nina, hva har skjedd med brystet ditt?» «Brystet, tenker jeg…har jeg endelig kommet i puberteten?» Men joda, tror du ikke at midt i utrigningen så lyser det opp tre store blemmer med stjerneformasjon (det var stjerneskruer på krølltangen) og skriker om oppmerksomhet. Ikke rart jeg følte meg het den dagen 😉  Men for å være ærlig, jeg mener selv at slike ting er det bare meg som klarer…? jeg vil med glede overbevises om annet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s